Akkurat nå er det nøyaktig én måned igjen til en frist som bare inntreffer omtrent én gang per tiår: 12. august 2026 stenger ICANNs søknadsvindu for helt nye toppdomener. For første gang siden 2012 kan organisasjoner søke om å drive sitt eget toppnivådomene – tenk endelsene «.no», «.com» eller «.shop», men skreddersydd. Spørsmålet for en norsk bedrift er om dette angår deg i det hele tatt. For de aller fleste er svaret nei – men det er en god anledning til å tenke gjennom din egen domenestrategi.
Hva en ny toppdomene-runde egentlig er
Et toppdomene (gTLD) er endelsen helt til høyre i en nettadresse. ICANN, organisasjonen som koordinerer verdens domenenavn, åpnet 30. april 2026 sin «New gTLD Program: 2026 Round» – muligheten for å søke om helt nye endelser. Ifølge ICANNs kunngjøring er dette første gang på over ti år at bedrifter, myndigheter og andre kan søke; forrige runde i 2012 resulterte i over 1 200 nye toppdomener. Søknadene leveres gjennom systemet TAMS (TLD Application Management System), og vinduet stenger 12. august 2026.
I praksis søker man om én av tre typer: et merkevaredomene (endelsen er selve firmanavnet), et bransjedomene, eller et geografisk domene for en by eller region. Det er ikke en ny nettadresse man kjøper – det er retten til å drive selve endelsen, med alt det innebærer av teknisk ansvar og forpliktelser overfor ICANN.
Lærdommen fra 2012-runden
Forrige runde i 2012 er den beste pekepinnen på hva som skjer. Den ga oss over 1 200 nye endelser – noen ble suksesser, mange ble aldri tatt i bruk. Generiske endelser som «.shop» fant sin plass, mens et stort antall merkevaredomener ble kjøpt av forsiktige konsern og deretter knapt brukt til annet enn å beskytte navnet. Fasiten er nyttig: verdien av en ny endelse ligger nesten alltid i hvor godt den markedsføres og brukes, ikke i at den finnes. For hver «.shop» som ble et begrep, står det dusinvis av endelser du aldri har sett – kjøpt, betalt for og glemt. Det er verdt å ha i bakhodet før man lar seg rive med av at «alt er mulig» i en ny runde.
Hva det koster og krever
Dette er ingen beslutning man tar på impuls, og prislappen sørger for det. Grunngebyret for evaluering er 227 000 amerikanske dollar per søknad – godt over to millioner kroner – og det dekker kun selve søknadsbehandlingen for én endelse (med inntil fire varianter). På toppen kommer betydelige kostnader til teknisk drift av registeret, juridisk bistand og løpende avgifter i årene som følger. Det finnes en støtteordning (Applicant Support Program) som kan gi 75–85 prosent rabatt på evalueringsgebyret for kvalifiserte søkere, men terskelen og forpliktelsene er uansett høye. Med andre ord: å drive et eget toppdomene er et flerårig infrastrukturprosjekt, ikke et markedsføringstiltak.
Hvem passer et eget toppdomene for?
Regnestykket gir mening for en liten, spesiell gruppe: store, globale merkevarer som vil eie sin egen endelse av strategiske grunner. En storbank kan bruke et eget merkevaredomene til å garantere at en adresse virkelig tilhører dem – nyttig mot svindel og phishing. Et konsern kan samle alle tjenestene sine under én kontrollert endelse. For disse aktørene er kostnaden liten mot verdien av kontroll og merkevarebeskyttelse. For en norsk småbedrift, en håndverker, en klinikk eller en nettbutikk finnes det ingen fornuftig forretningsmessig grunn til å søke. Det er som å bygge sin egen motorvei når det allerede går en god vei forbi døra.
Og for norske forhold?
For norske virksomheter er «.no» fortsatt navet i domenestrategien, og lite tyder på at det endrer seg. «.no» administreres av Norid under norske regler, har høy tillit blant norske kunder og er billig og enkelt å forholde seg til sammenlignet med et globalt toppdomene. En ny gTLD-runde endrer ikke det regnestykket for en vanlig bedrift – den understreker det snarere. Mens globale konsern bruker millioner på å eie en endelse, får en norsk småbedrift mest igjen for å ha orden i sitt eget «.no»-hjørne: riktig navn, sikrede varianter og fornyelser som ikke ryker.
Hva en norsk småbedrift heller bør gjøre
Den virkelige lærdommen fra gTLD-runden er å bruke anledningen til å sikre ditt eget domenehjørne skikkelig. Det koster en brøkdel og gir langt mer igjen for pengene:
- Sikre .no-navnet ditt. Det er norske kunders naturlige forventning og gir lokal tillit. Vi utdyper avveiningen i .no eller .com.
- Registrer de nærmeste variantene av navnet ditt – vanlige stavemåter, med og uten bindestrek – så ingen andre kaprer dem.
- Vurder en defensiv .com hvis du har internasjonale ambisjoner eller vil beskytte merkenavnet.
- Ikke jag hver nye endelse. Du trenger ikke «.shop», «.tech» og «.ai» i tillegg – ett tydelig hovednavn er bedre enn ti halvhjertede.
- Pass på fornyelsene. De fleste domenekriser skyldes et domene som gikk ut på dato, ikke ett man glemte å kjøpe.
Trenger du hjelp til å tenke gjennom selve navnet, har vi en egen guide til hvordan du velger riktig domenenavn.
Én måned igjen – men neppe din frist
At ICANN-vinduet stenger 12. august, er en reell milepæl i domeneverdenen, og du kommer sannsynligvis til å se den omtalt i mediene den nærmeste måneden. Men for de aller fleste norske virksomheter er den riktige responsen å konstatere at dette er en sak for globale konsern – og så bruke oppmerksomheten til noe mer nyttig: å sjekke at dine egne domener er registrert, oppdatert og fornyet i god tid. Som Norid-registrar ser vi det hver dag: verdien ligger ikke i å eie en eksotisk endelse, men i å ha kontroll på det navnet kundene dine faktisk skriver inn.